Kunsten å mislykkes med majones

(Majones: saus av eggeplomme og olje)
Begynn med å jazze deg opp ganske kraftig. Dette er dagen. Nå skal det skje. Jeg, meg og vispen min. Til helvete med latterlige hjelpemidler som Kenwood. Den man elsker tukter man! Det skal vispes for hånd!

Forbered deg ved å krysssammenlikne Julia Child og Ingrid Espelid Hovig og deres respektive syn på Kunsten å Lage Majones. Trinn for trinn. Noter deg udiskuterbare vitenskapelige fakta som at ett egg er i stand til å absorbere maksimum 175 gram væske. Overskrider du denne mengden, vil det unevnelige skje: Sausen blir tynn eller skiller seg. Du vet at hemmeligheten ligger i å tilsette ekstremt lite olje av gangen samtidig som at du pisker som et, eh, pisket skinn. Du har øvd på å helle olje i sakte film med venstre hånd. Du har lagt opp alle ingrediensene i kronologisk rekkefølge, og fremsagt Julia Childs oppskrift som om det var en Shakespeare-sonate.

Så er du i gang. Du føler kanskje at noen burde spilt en liten innledende fanfare. Du holder øye med oljen, ikke sausen. Du smiler for deg selv. Etter å ha tilsatt 1/2 til 1 dl av oljen lurer du på hva Julia Child egentlig mente med at "nå vil sausen tykne til en svært fast krem, og den kristiske perioden er over". Væsken er ikke i nærheten av å kunne stille i klassen krem. Svetten begynner å piple. Du pisker enda raskere samtidig som du nærmest på akrobatisk vis kaster genseren uten å stanse. Ingenting skjer. Faen, hvor lang tid kan det ta???

Så, som når himmelens porter åpner seg, inntreffer det lykkelige øyeblikk hvor sausen tykner og blir til nettopp det. Halleluja! Det finnes en majonesgud!

Utmattet og lykkelig legger du ned vispen (som selvsagt var temperert på forhånd, det samme med bollen). En nummen følelse sprer seg i hele kroppen etter at du faktisk har vispet sammenhengende i tre kvarter.

Glisende som en nypult jomfru stikker du fingeren prøvende ned i herligheten og fører den til munnen. Du lukker øynene for å smake på kunstverket.

Avslutningsvis fastslår du at den lille majonesbabyen din smaker Høgg Høggesen og Høggesens hele slekt og venner fordi du har brukt en olivenolje som er gått ut på dato.

Grip etter nærmeste champagneflaske, tøm den og gråt deg i søvn.

Sitronkylling med safranris og sellerirot

Å, faen. Etter flere søndager med bakeforsøk under pari (3 forskjellige gulrotkaker, 1 sjokoladekake med banan, ingen til stående applaus) skrek min nedkjørte selvtillit etter en boost.

Til helvete med oppskrifter. De kommer gjerne med et ønske om et spesielt resultat. Det beste med å koke på slump er å ikke vite. Det kan gå til helvete, eller det kan ikke. Hurra. Slik gikk det for seg.

OPPSKRIFT PÅ SITRONKYLLING

MARINADE

Vann

Sitroner

Halv vaniljestang uten frø

1/2 ts safran

= Kok opp vann og halve sitroner og en halv vanilljestang, la trekke på lav varme i en halvtime, reduser til halvparten, avkjøl.

KYLLING

1 stk surret kyllingstek fra Stange

1 halv sellerirot i terninger

4 fedd hvitløk med skall

Sitronene fra marinaden

1/2 ts timian

1/2 ts rosmarin

1/2 ts oregano

1/2 ts basilikum

Olje

Smør

= Legg kyllingen i marinaden over natten. Ta ut, tørk av og la ligge i romtemperatur i en halv time. Varm olje, fres hvitløksfeddene sakte og tilsett urtene, la trekker over middels varme i noen minutter. Ha i kyllingen, og brun lett på alle sider. Ha i selleriot og smør, sett på lokk og la surre i et par minutter. Hell alt over i en ildfast form, press sitronkjøtt fra marinadesitronene over, legg disse også oppi, og stek på 75 grader til kyllingkjøttet holder 65 grader.

SAFRANRIS

2 ss olje

1 ss smør

1/2 ts safran

Salt

Pepper

3 dl ferdigkokt ris

= Varm oljen over middels varme, ha i safranen og la surre et minutt. Tilsett risen og smøret, skru ned varmen og sett på lokket, ha surre i noen minutter. Smak til med salt og pepper

SERVERES SLIK:

= Ta ut kyllingen, la den hvile i 15 minutter, og skjær den så i større stykker. Bland kjøttet og selleriroten sammen med risen og server. Legg gjerne sitronene på toppen.

VELLYKKETHETSBAROMETER:

Som sagt: Åh, faen. Denne maten blir neppe kåret til Miss Universe sånn rent utseendemessig. Men, den reddet i allefall min regntunge novembersøndag. Og det til de grader.

Jeg elsker å ta det på slumpen. Særlig når det virker. Og for å si det sånn: Det gjør det ikke alltid.

Fra kakemonster til kakedronning: Slik gjør du det

Inntil i dag har jeg ikke kunnet bake en kake om det sto om liv.

Sitron- og mandelkake (oppskrift Nigella Lawson)

Katastrofometer: 8 av 10 mulige. Røra smakte godt, kaka så ut som en kake, men den var rett og slett uspiselig. Sukkersjokk! Bommet totalt på omregning av mengdeforhold fra amerikansk oppskrift til norsk, og trodde liksom at ting kunne tas litt på slump. Det kunne det IKKE.

Gulrotkake (oppskrift Anna Bergenström)

Katastrofometer: 2 av 10 mulige. Røra var god, kaka hevet som den skulle, og så ut som den skulle. På toppen av det hele smakte den kake - på den gode måten. For å komme i null (som betyr oppnåelse av den totale lykke) må der dog noe mer saftighet og unikhet til. Alvorlig utpressing for å få kloa i Bente Grønneviks oppskrift bør iverksettes asap.