Prinsesse Jade av Bomansvik: En gryende gourmet

1. Jeg tok på meg Lori C-frakken og fikk lov til å lage litt mat hjemme hos Linda den tredje i hennes sveitserslott på Nordstrand.

2. Lille Prinsesse Jade inspiserer, smaker og studerer den irrgrønne avokadosuppen hun er blitt servert.

3. Lufta dirrer av spenning. Lori skjelver i buksene.



4. Prinsesse Jade svelger suppen.


5. Og smiler. YES! Ta vel imot min nye bestevenn. Hun er snart to år og liker avokadosuppen min. Wow.

Og ja, jeg vet at jeg med tittelen antyder at suppa er god. Men det er den! Fnis.

Den utmerkede herr Vilhelmsens Thai Beef-salat med hjemmelaget teriyakisaus

Det var en gang en fredag i nattens mulm og mørke at min sjef, den sølvpaljettbesatte virvelvinden, leide meg ut av kontoret for å stappe i meg champagne for sjelefredens skyld. Det ble både et og fire glass i hennes fromme Frogner-palass før hun dyttet meg ut av døra for å ta meg med på en mørk og fin fest på andre siden av elva (min side, med andre ord). Og for et utmerket selskap som der åpenbarte seg! Et slags nirvana av mennesker som virker, marsipan som gjør deg mør, kaffe som får deg til å gråte av glede og musikk som gjør livet uendelig lett å leve.

Når slike mennesker så siden fyller runde år følte jeg trang til å i det minste forsøke å bidra med noe, så igjen hørte jeg meg selv si: Kanskje jeg kan lage en thai beef-salat til den asiatiske sommerbuffeten?

Som jo er et mer en middels toskete forslag tatt i betraktning av at de øvrige buffetkokker er ringerever i gamet og jeg faktisk aldri hadde lagd dette før. Jeg ble derfor intet mindre enn overlykkelig da jeg oppdaget at jeg hadde en oppskrift på dette liggende fra en bok som tidligere hadde utrettet mirakler både på den ene og den fjerde måten.

Så kjære Kong Øyvind Hjelle, takk for din "Gourmet for begynnere". Den virker bedre på nervene enn valium.

OBS: DENNE BOKEN ER PÅ SALG HOS HAUGENBOK NÅ! 99 LATTERLIGE KRONER! DET ER RAN! SLÅ TIL!
Den magiske oppskriften (16 hovedretter, eller 72 buffetporsjoner

DETTE MÅ DU HANDLE:
MARINADE: 4 dl soya, saften av 8 limer, 20 centimeter rød chili i skiver, 8 fedd hvitløk, 20 stjerneanis


BIFF: 8 biffstykker, ytrefilét á 200 gram (fra Strøm Larsen på Torshov, for å være presis, for der utretter de også mirakler + at slakterne er kjekke, unge og tatoverte, host), solsikkeolje til steking.

TERIYAKISAUS: 8 stk sitrongress, 400 gram fersk ingefær, 4 hvitløkfedd, 2 chili, 8 dl soyasaus, 400 gram brunt sukker, saften fra 16 lime, 8 limeblader, 8 ss fersk koriander

SALAT: 20 cm slangeagurk, 8 reddiker, 4 vårløk, 2 chili, 80 korianderblader, 2 pakker hjertesalat, diverse spirerer, 40-50 cashewnøtter, 40-50 makademianøtter

SLIK GJØR DU:
MARINADE:
Bland soyasaus og limesaft i en bolle som har plass til begge kjøttstykkene.
Snitt chilien og hvitløkfeddene i skiver og ha dem sammen med stjerneanisene oppi bollen.


BIFF: Bruk skarp kniv og lag noe hakk (2mm dype) på oversiden og undersiden av kjøttet. Lag gjerne kryssmønster, så trekker marinaden lettere inn.
Før biffene stekes gnir du kjøttet inn med solsikkeolje (ikke bruk smør under stekingen). Stek stykkene på høy temperatur til de får en solid brun skorpe på hver side. Legg deretter biffene i marinaden og la bollen stå i kjøleskapet en times tid, slik at kjøttet får trukket til seg smak før du skal skjære i det.

TERIYAKISAUS: Skyll og grovhakk sitrongresset. Skrell og grovhakk ingefæren og hvitløken. Grovhakk chillien. Ha soyasaus, limesaft, brunt sukker, chili, sitrongress, limeblader og ingefær i en kjele. Kok blandingen i 5 til 10 minutter, til den så vidt begynner å tykne og bli blank. Sausen må ikke bli for tjukk. Kjør blandingen godt, mens den er varm, i en blender eller stavmikser og hell sausen gjennom en sil. Ha i fersk, opphakket koriander til slutt.

SALAT: Skrell slangeagurken med en potetskreller eller liknende. Del agurken i to på langs og skrap ut frøene. Skjær agurken i tynne skiver. Skyll reddikene og skjær så tynne skiver som mulig. Skjær vekk rota på vårløken og ta av de ytterste grønne bladene. Snitt vårløken på skrå. Fjern frøene fra chilien og snitt i tynne skiver. Fjern de groveste stilkene på korianderen, bruk ellers hele blader.

ANRETNING: Hent biffen fra kjøleskapet og skjør den i så tynne skiver du kan. Skjær gjerne litt på skrå for å få størrelse på skivene. Biffen skal nå være rød inni og ha en salt skorpe utenpå (obs på at noen gjester ikke setter pris på rødt kjøtt, vurder om du vil steke det mer). Legg skivene flatt på et fat eller en stor tallerken. Bland alt det grønne - salat og spirer. Legg det grønne over kjøttet, og så, i følgende rekkefølge: reddik, vårløk og agurk. Strø nøttene på toppen. Ha over teriyakisausen til slutt, rett før servering.

Klapp deg selv ganske kraftig på skuldra mens du styrter et glass champagne og ser for deg de stående ovasjoner du vil motta for denne utmerkede retten.

Lori lager ting hun ikke kan: Indisk ingefærcurry til 24 personer

Sannheten er jo den at jeg tidligere ikke har villet koke noe som helst. For en tid tilbake bestemte jeg meg omsider for å gjøre ryktet mitt som anti-husmor til skamme og kaste meg i det. Med varierende hell, vil jeg si. Med varierende hell. Dog er jeg blitt såpass tøff i trynet at jeg meldte meg frivillig til å lage mat i min mors femtiårsdag. Uten å tenke meg videre om. Allah.

Og jeg hørte meg selv si...
Dette i rent sjokk over at jeg ved juletider hadde laget noe som inneholdt både ingefær og spisskummen (som i motsetning til hva min lillesøster tror, ikke er en kjønnssykdom), for deretter å servere det til min salt og pepper-elskende mor og fått beskjed om at hun likte det. Så da hørte jeg meg selv si "Jo, selvsagt kan jeg lage dette til tjue personer". "Nei, det tror jeg virkelig ikke kommer til å bli noe problem".

Jadda.

Med angst skal man forberede seg
Så fulgte jo måneder med angsting og tenners gnissel, mørke drømmer om bakterierfloraer gone bad og bilder på netthinnen av en hel generasjon av Den Fryktede Karlsen-klanen i dokø. For det er en del ting som kan gå galt når man skal koke til mange. Jeg har valgt å kalle det Bedehus-kjele-syndromet.

Bedehus-kjele-syndromet = definitivt skumlere enn Kaptein Sabeltann
For når du koker i Bedehus-kjeler (gryter som rommer mer enn 7 liter, definisjon på egen regning) snakker vi mengder av mat. Den indiske curryen jeg hadde pådratt meg det kulinariske ansvaret for, rommet så mange fiffige ingredienser (til meg å være) at jeg så meg nødt til å lage den dagen før. Da må man avkjøle maten og varme den opp igjen ved servering. Men, for å si det slik: Her er det lett å ryke på en smell! Mattabben som sender gjestene rett på do! Dette kommer du til å angre på!

Et cetera.

Løsningen ble tre bokser fra GRANIT
For, store mengder mat er vanskelig å kjøle raskt, og vips har du skapt en giftbombe, ikke et herremåltid. Heldigvis kom en av mine mørkere bekjentskaper meg til unnsetning med tipset om å sette maten i vannbad for å avkjøle raskt. Jeg dro på Granit på Grünerløkka (svensk kjede som er spesialisert på oppbevaring, kjøkkenting og diverse), og betalte kun 79 kroner stykket for lufttette plastbokser à seks liter, og det med bærehank. Dermed kunne jeg (se BILDET) lage ferdig basiscurryen og steke opp kylling på fredag, for så å tilsette grønnsaker og fløte på lørdag. Se DET er hva jeg kaller massiv samling av husmorpoeng.


Maten ble til alt overmål spiselig. Tenke seg til. Og ingrediensene?

Her kommer de som perler på en snor:
12 gule løk
24 fedd hvitløk
18 toppede spiseskjeer revet ingefær
30 mellomstore tomater
6 ts chili
6 ts spisskummen (fortsatt ikke en kjønnssykdom)
6 ts gurkemeie
6 ts kajennepepper
12 ts paprikapulver
3 liter vann

+ 18 dl fløte
20 kyllingfileter
800 gram brokkoli
2 kilo gulrøtter
2 pakker kikerter

+ Cashewnøtter, yoghurt naturell, appelsin- og reddiksalat og hakket koriander til servering.

Jeg kunne selvsagt også fortalt at jeg ble så lettet da alt dette var over at jeg overdoset ørlite på bringebærsprit og fikk trang til å klemme en syrinbusk, men det har jeg av hensyn til mitt eget gode navn og rykte slett ikke tenkt til.

= Godkjent av Frøken Aslaksen, den yngste

Flaks for meg, og flaks for henne - for da slipper hun å sove i bakgården i natt. Harr. Dog nektet hun plent å la seg fotografere.

Lori lager ting hun ikke kan: Kald avokadosuppe med reker og gressløk

Kjære Linn FB og Nina HB! Det begynte med to ting:

1. Sultanen på Lilleborg (han som alltid lurer meg til å kjøpe rare ting med rare navn som kan brukes til rare ting) hadde tilbud på avokado, og de var, i motsetning til vanlig, ikke harde som betong. Veldig fin kombinasjon, særlig for folk som ikke er så glade i å planlegge, eller rettere sagt ombestemmer seg. Normalt må jeg jo kjøpe avokade to, tre dager før jeg skal bruke den, rett og slett for at den skal bli moden nok. Når avokadoen er moden er jeg lei.
2. Hvor mye må en stavmikser egentlig koste? Jeg har gått forbi en på Rema 1000 på Torshov i noen uker nå, og de gale menneskene skal ikke ha mer enn 149 kroner for den. Det er jo nesten gratis det, for noe som faktisk må plugges til en stikkontakt i veggen??? Om det er noe muffens med den gjenstår å se, for nå har jeg i allefall kjøpt den lille jævelen.

Ta disse to tingene og slå dem sammen med det faktum at jeg skulle få besøk av Frøken Aslaksen, den yngste, som simpelthen elsker avokado og selv er en jævel på guacamole, og du får selvsagt en avokadosuppe.

Nå har jeg ikke allverdens erfaring med å begå slike,nærmere bestemt ingen, men jeg har slikt å gjøre, slikt å føre så Google fører vel den?? Etter litt vingling mellom oppskrifter falt jeg på en fusionmetode (FOR en overraskelse...) basert på KK.nos oppskrift og Nrk.no sin, faktisk.

Dette trenger du:
4 dl avkjølt kyllingbuljong
4 modne avokadoer
1 dl yoghurt naturell
saften av en halv sitron
1/4 ts chilipulver
Salt og pepper
Pillede reker og hakket gressløk til garnityr

Slik gjør du:
Løs opp kyllingbuljongen i kokende vann. Hell buljongen over i en beholder og avkjøl i vannbad. Del avokadoene i to, ta ut steinene, og skrap ut kjøttet. Ha i sitron og chil. Mos med stavmikser, food processor eller annet artig maskinelt utstyr. Rør inn kyllingbuljong og yoghurt naturell. Smak til med salt og pepper. Serveres avkjølt med pillede reker og hakket gressløk. Og så sier min svenske heltinne Anna Bergenstrøm i både "God mat" og "Under valnøttreet" at avokadosuppe kan stå MAX en time fra avokadoen er skrelt til servering, ellers blir fargen mørk og skummel, omtrent som innlandet i Aust Agder vil jeg tro.

Supersvenskens bonusråd får du her:
En annen ting Anna B sier er at du gjerne må servere suppen lunken, eller lun som proffene liksom kaller det, hvis du heller vil. Da lar du bare være å avkjøle buljongen før du blander suppen. Men! Avokadorøren må ikke koke. Bare så det er sagt. Da kan det visst skje Unevnelige Ting.


Hvis resultatet blir godkjent av Det Fornemme Besøket, skal jeg legge ut et bilde av henne som spiser den. Hvis ikke gir jeg faen. Ok?