Wednesday, November 18, 2009

Kunsten å mislykkes med majones

(Majones: saus av eggeplomme og olje)
Begynn med å jazze deg opp ganske kraftig. Dette er dagen. Nå skal det skje. Jeg, meg og vispen min. Til helvete med latterlige hjelpemidler som Kenwood. Den man elsker tukter man! Det skal vispes for hånd!

Forbered deg ved å krysssammenlikne Julia Child og Ingrid Espelid Hovig og deres respektive syn på Kunsten å Lage Majones. Trinn for trinn. Noter deg udiskuterbare vitenskapelige fakta som at ett egg er i stand til å absorbere maksimum 175 gram væske. Overskrider du denne mengden, vil det unevnelige skje: Sausen blir tynn eller skiller seg. Du vet at hemmeligheten ligger i å tilsette ekstremt lite olje av gangen samtidig som at du pisker som et, eh, pisket skinn. Du har øvd på å helle olje i sakte film med venstre hånd. Du har lagt opp alle ingrediensene i kronologisk rekkefølge, og fremsagt Julia Childs oppskrift som om det var en Shakespeare-sonate.

Så er du i gang. Du føler kanskje at noen burde spilt en liten innledende fanfare. Du holder øye med oljen, ikke sausen. Du smiler for deg selv. Etter å ha tilsatt 1/2 til 1 dl av oljen lurer du på hva Julia Child egentlig mente med at "nå vil sausen tykne til en svært fast krem, og den kristiske perioden er over". Væsken er ikke i nærheten av å kunne stille i klassen krem. Svetten begynner å piple. Du pisker enda raskere samtidig som du nærmest på akrobatisk vis kaster genseren uten å stanse. Ingenting skjer. Faen, hvor lang tid kan det ta???

Så, som når himmelens porter åpner seg, inntreffer det lykkelige øyeblikk hvor sausen tykner og blir til nettopp det. Halleluja! Det finnes en majonesgud!

Utmattet og lykkelig legger du ned vispen (som selvsagt var temperert på forhånd, det samme med bollen). En nummen følelse sprer seg i hele kroppen etter at du faktisk har vispet sammenhengende i tre kvarter.

Glisende som en nypult jomfru stikker du fingeren prøvende ned i herligheten og fører den til munnen. Du lukker øynene for å smake på kunstverket.

Avslutningsvis fastslår du at den lille majonesbabyen din smaker Høgg Høggesen og Høggesens hele slekt og venner fordi du har brukt en olivenolje som er gått ut på dato.

Grip etter nærmeste champagneflaske, tøm den og gråt deg i søvn.

4 comments:

Nina Hjorth Brekke said...

Lori dearest ♥

Denne majoneslekkerbisken
er RÅ - " at du tørr " . skildre episoden slik ;D

LOVE IT 6 YOU FOR IT !!!!

Ler meg skakk & strekker meg til pepsi-max flasken :(.....

Linda Joachime said...

Det var et sant helvete når det stod på, det hjalp slett ikke å bare strekke seg etter Pepsi Max-flasken, nei :-) Men, jeg har ledd hardt og lenge av det mange ganger etterpå. Jeg kommer aldri til å gjøre den tabben igjen, for å si det slik.
Jeg har forresten ikke glemt mitt gulrotkakeløfte til deg, men jeg tror jeg hadde for mye gulrot i da jeg prøvde å lage den - for den ville liksom ALDRI stekes ferdig. Har du noe erfaring med det?

Gunn Beate said...

Haha, du er usannsynlig morsom :)

marias verden said...

ååå, milde majones !!!
du er bare helt herlig :)
hadde det ikke vært for tidenes hangover hadde jeg virkelig strukket meg etter champagnen og tatt en majestetisk skål for deg.
men du har den til gode,
I promise !!!