Pappa var en pannekakemann

Det kommer et tidspunkt i alle unge pikers liv da de finner ut at pappa ikke kan være mannen med stor M for alltid. Dermed begynner jakten på en ny. Det er trivielt, men det er nå en gang slik det foregår. For noen tar jakten lang tid, for andre kort. Uansett byr den som regel på trøbbel. Mitt problem var at den ble iverksatt høyst ufrivillig. Min far døde for sju år siden. Det var et stort feilgrep som jeg har til å hensikt å la ham få angre hardt på. Enkelte vil kanskje hevde at denne holdningen er noe steil ettersom har var delaktig i det selsomme prosjekt å oppdra undertegnede til å bli et velfungerende medlem av denne verden.

Vel.

Den prestasjonen får han neppe noen nobelpris for.

Sannheten er at han var en riktig lat mann. Med noe som liknet kriminell eleganse forlot han åstedet før jeg var i nærheten av ferdig med ham. Han gadd enkelt og greit ikke mer. Han serverte meg en siste kaffe, klappet meg på kinnet og sa:
–Ja, ja, Linda – du gjør nå som du vil uansett du. Dette går nok fint.
Jeg trodde han snakket om bilturen hjem, og synes han uttalte seg noe svulstig. Han snakket om resten av livet, og synes han hadde strukket seg langt.

Et døgn senere la han seg til å sove over gitaren på kjøkkenet, og våknet liksom ikke igjen. La oss først som sist avklare at dette ikke var med overlegg. Det ville jo krevd planlegging må vite! Og planlegging var han ingen tilhenger av. Nei, dette var noe som skjedde av seg selv. Og i stedet for å protestere, slik de fleste ville gjort, lot han det hele passere. Han løftet ikke så mye et plekter for å protestere, og vips fadet han ut til lyden av gitarriffet til Smoke on the Water.

Nå sitter han på en sky mellom mormor og Marius Müller og tror han er trygg. Kjenner jeg ham rett har han åpnet en kald øl, og tatt fram gitaren også. Frekkhetens nådegaver kjenner ingen grenser. Det han ikke vet, men som han snart vil finne ut av, er at jeg er i ferd med å lage et friskt lite show her nede. Et slags jordisk helvete som sender onde vibrasjoner i retning care-bear-skyen han nå kaller sitt hjem. Snart vil det bli riktig hett under rumpa på ham. Temperaturen på mormors kaffe på skyen ved siden av stiger litt også, slik at hun må ha mer melk i den for å klare å drikke den. Akkurat det stusser hun på, men hun er i sitt himmelske, men stadig sørlandske hjerte, såpass opptatt med petuniaen som henger mot naboen at hun glemmer det raskt.

Av de tre som hospiterer der oppe bør arbeidsfordelingen være slik: Marius er sjefsmusiker med pappa som førsteassisstent. Mormor er petunia- og fredsdirektør med pappa som supermatros. Pappa er pannekakekonge. Til det trenger han ingen assistent. I sitt noe mer jordlige liv lagde han intet mindre enn fabelaktige pannekaker, og hver gang jeg kom hjem fra skolen og så ham stå over komfyren med panna lent mot overskapet og rockehåret i hestehale nedover ryggen, så visste jeg at det ville bli en bra dag.

- Pannekaker er ikke vanskelig, Linda, sa han til meg. Men når du lager pannekaker, så lager du ikke noe annet. Du støvsuger heller ikke. Du står. Foran komfyren. Du følger med. Slik er det.

Pappa Pannekakemann var som nevnt såpass frekk at han stakk til himmels før jeg rakk å loppe ham for alle oppskrifter og triks. Men hvis han har rett i at pannekaker er enkelt, bør det vel for f... være mulig å rekonstruere.

Så jeg tok:
2 egg
1/2 ts salt
1 ts sukker
2 ts lønnesirup
2 ss presset sitronsaft
5 dl helmelk
3 dl hvetemel
2 ss smeltet smør

Og jeg:
Knakk eggene, blandet inn salt, sukker, sitron og lønnesirup, hadde i to dl helmelk og melet i en bolle med rund bunn (for Anna Bergenstrøm sier det er best for klumpfri røre), og pisket det til en glatt røre med ballongvisp i stål (som jeg virkelig elsker). Rørte inn litt og litt og litt av resten av melka. Pisket inn det smeltede smøret tilslutt. IKKE MARGARIN! Allah. Det må ikke skje. Lot røren stå mens jeg spilte Marius Müllers versjon av Jimi Hendrix "Little Wing" på repeat en liten times tid (beklager, naboer).

Og jeg stekte med varsomhet og tålmod på middels varme mens jeg ikke lagde noe annet og ikke støvsugde. Og det gikk fint.

TIPS: Spises med lønnesirup, bacon, blåbær, tyttebær, sukker eller akkurat hva du måtte finne for godt.

- Folk må få spise pannekakene sine som de vil, Linda.